1890-talls bygårder

Ved reparasjon av piper i gamle bygg med felles røykløp: Der det har vært fyrt med ved og det fortsatt skal fyres med ved må man generelt ikke minske røykløpets størrelse.

De generelle feil på slike skorsteiner er:


Slitasje som manglene fuger og teglstein. Igjenmuring etter gamle ildsteder er ofte ikke utført tilfredsstillende. Dette betyr at skorsteinen blir brannfarlig og utett. Med dårlig trekk kan røyk trenge inn i annen manns boenhet slik at det kan danne seg bek og løpesot som kan forårsake skorsteinsbrann.

Skorsteiner (røykpiper) tjener til å skaffe nødvendig trekk for ildsteder og for å fjerne varme og giftige forbrenningsgasser. Skorsteinen skal beskytte bygningen og dens omgivelser ved hete eller gnister slik at det ikke oppstår brann.

I bolighus er skorsteinens høyde bestemt av taket. Ildstedenes samlede størrelse, skorsteinens tverrsnitt og høyde er ofte ikke i samsvar.

En 1890 talls bygård har flere etasjer som ofte betjenes av ett skorsteinsløp, det kan være et stort antall lukkede ildsteder, kanskje 3-12 stykker, men det kan også være åpne ildsteder som peiser.

Der skorsteinen går utenfor varme rom får røyken et varmetap på ca. 20 %.

Med hensyn til trekkmotstanden i skorsteinen må den være så tett og rett som mulig, skorsteinsløpet vil bli lettere å feie.

Skorsteinens tverrsnitt (størrelse) må stå i et passende forhold til den røykgassmengde som skal fjernes, og til den trekkstyrke man disponerer over.



Kontakt oss!
1890-talls gård