Trekk i pipe/skorstein

Skorsteinens oppgave er å sikre avløp for forbrenningsgassene (røyken) samt luft til brenselet, forbrenningsluft, som dette kalles trekk.

Trekk oppstår når inneluft (røykgassene) i skorsteinsløpet får en høyere temperatur enn luften utenfor huset. Røyken inne i skorsteinsløpet blir lettere enn uteluften og vil stige opp i skorsteinen på sammen måte som en luftboble stiger opp i vann. Inneluft fra boenheten vil samtidig trekkes gjennom ildstedene og inn i skorsteinen. Jo større temperaturforskjellen mellom luften utenfor huset og røykgassene (luften) i skorsteinen er, desto sterkere blir trekkvirkningen.

Er luften i skorsteinen kaldere enn den ytre luften, vil trekken gå motsatte vei, det vil si at røyken slår ned. Når luften inne i skorsteinsløpet har samme temperatur som den ytre, blir det ikke trekk i skorsteinen.

Trekkstyrke er lik den kraft som røyken drives igjennom skorsteinskanalen. Den er lik vektforskjellen mellom luftsøylen i skorsteinskanalen og en tilsvarende luftsøyle i den omliggende frie luft, fratrukket det kraftforbruk som medgår til å gi røykgassen dens hastighet, samt det krafttap som friksjon mot skorsteinens vegger og retnings- og tverrsnittsforandringer i skorsteinsløpet medfører.

Røykgasshastigheten i skorsteinen er avhengig av trekkstyrken. Som passende hastighet kan for mindre ildsteder lukkede ovner og lignende settes til ca. 0,8 - 1,5 meter pr. sek. Det er viktig at skorsteinsløpet (veggene innvendig) er jevne og glatte samt at veggene er tette og med minst mulig retningsforandringer.

Skorsteinshøyden og røyktemperaturen er avgjørende for trekkstyrken. Hvis røykgassene ikke blir avkjølet, skulle trekkens styrke kunne økes i samme forhold som man forlenger skorsteinen. Jo høyere skorsteinen gjøres vil røykgasstemperaturen synke, spesielt hvis skorsteinsvangene er utført av dårlig varmeisolerende materialer. Den trekkøkning som forhøyelsen gir vil således motarbeides av temperaturfallet og øket friksjonsmotstand. Den trekkøkning som forhøyelsen gir vil motarbeides av temperaturfallet samt øket friksjonsmotstand.

Forlenges skorsteinen utover en viss grense, dette vil avhenge av skorsteinen art og røykgasstemperatur, vil forlengelsen kunne virke direkte skadelig på trekken. Trekkstyrken vil være størst ved skorsteinens bunn og avta jo høyere opp man kommer. For en skorstein som mottar avtrekk fra ildsteder i flere etasjer, vil trekkforholdene være forskjellige i de forskjellige etasjer. For å kunne oppnå god trekk i øverste etasje bør skorsteinshøyden over øverste ildsted være minst 6 meter, bortsett fra når man installerer et ildsted med spesielt lite trekkbehov. Skorsteinshøyden bestemmes som regel av husets høyde. For disse skorsteiner vil trekkens styrke vesentlig bero på røykgasstemperaturen.

Ved en god skorstein skal ikke varmeforbruket overstige 1/5 av ildstedets varmeutvikling. Ved dårlig og uhensiktsmessig anordnede skorsteiner kan imidlertid varmetapet stige opp til ¾ av varmeutviklingen. Dette viser hvor stor betydning riktig anordnet skorstein har for varmeøkonomien.

Røykgassenes temperatur ved utgangen av skorsteinen vil være avhengig av:


Temperaturen røyken har når den kommer inn i skorsteinen.

Røykgassens avkjøling på vegen opp gjennom skorsteinsløpet.


Temperaturen på røykgassen som kommer inn i skorsteinen er avhenging av ildstedets art, utnyttelse av røykgassenes varme i ildstedet samt fyring. For sterk utnyttelse av røykgassens varme i ildstedet vil derfor ved anlegg med svak trekk kunne medføre økende brenselutgifter istedenfor varmeøkonomisering. Ildsteder i hus med flere etasjer arbeider derimot med liten trekk og lav røyktemperatur, som kan synke helt med til ca.40°C over romtemperaturen. Lav røyktemperatur kan forårsake nedslag av fukt i skorsteinen. Temperaturen bør ikke synke under 100°C. Røyken må ikke forlate ildstedet med en temperatur på under ca. 125 / 150° C idet man normalt må regne med at røyken avkjøles 1 til 2° C pr. meter av skorsteinenes lengde, dette forutsetter at skorsteins-kanalens vegger er tette. Ildstedet kan byttes ut med ildsted som gir høyere røyktemperatur i uhensiktsmessig bygde skorsteiner for å oppnå bedre trekk, varmeøkonomien vil bli dårligere.

Røykgassenes avkjøling i skorstein kan forårsakes ved varmetap gjennom skorsteinsvangene, samt ved at kald luft trenger inn i skorsteinsløpet. Størrelsen på varmetapet som avledes gjennom skorsteinsvangene er avhengig av skorsteinsvangens isolasjon samt røykgassens hastighet gjennom skorsteinen. Isolasjonsevnen er avhengig av materialenes art, vangenes tykkelse og skorsteinens avkjøling utenfra. Skal en god isolasjonsevne oppnås, må skorsteinen utføres av materialer med liten varmeledningsevne. Skorsteinen må beskyttes mot kulde og vind. Hvis røykhastigheten er liten, får røyken tid til å bli sterkere avkjølt enn når hastigheten er stor.

Trenger kald luft inn i skorsteinen for eksempel igjennom utettheter i murverket, rundt røykrør eller feieluker, igjennom åpne spjeld i peiser eller ventiler i kaminer / ovner vil røykgassene bli oppblandet med den kalde luften og temperaturen på røyken vil synke. Blandes 1 kg røykgass av temperatur på 200°C med 1 kg luft av en temperatur på 0°C, vil røykgassenes temperatur synke til 100°C. Den oppspedde røyken vil gå sakte opp.



Kontakt oss!
Trekk